Bunnstoff og miljøet

1. Har kobber i bunnstoff en negativ innvirkning på det maritime miljøet?

EU har gjort en grundig, vitenskapelig risikovurdering av kobber og konkluderte i 2016 med forlenget godkjenning, siden studiene viste at forventet konsentrasjon i vannet ikke medfører noen skade på det maritime miljøet. Tilførsler av kobber fra menneskeskapte kilder til sjø utgjør bare noen få % av de totale tilførslene – hvor erosjon av bergarter og tilførsler fra elvene utgjør de desidert største kildene.

Kobberet sin viktigste oppgave er å forhindre begroing på skroget. Groe leder til økt friksjonsmotstand i vannet, økt drivstofforbruk og dermed økt CO²-utslipp. Det økte CO²-utslippet bidrar til klimaendringer og skaper mer forsuring av våre hav, som er de største miljøutfordringene som nå står foran oss. Et velfungerende bunnstoff halverer drivstofforbruket og dermed også utslippet av drivhusgasser.

Det er ikke dermed sagt at bruken av kobberholdig bunnstoff er helt risikofritt. Det er fremdeles kjemikalier og må brukes på en forsvarlig måte. Det er viktig å unngå store punktutslipp, som kan forekomme spesielt ved fjerning av bunnstoff. Høye tilførsler til vann fra f.eks. store marinaer og verft bør unngås gjennom god håndtering av malingen når den påføres, samt oppsamling av avspylt eller avskrapet bunnstoff.

Et viktig aspekt ved bunnstoffets innvirkning på det maritime miljøet er at det begrenser spredning av fremmede arter. Det er et kjent problem at ballastvann fra skip som er hentet opp i andre deler av verden og tømmes utenfor kysten vår kan innholde maritime fremmedarter. Om disse får etablert og spredd seg, så kan de utkonkurrere de lokale artene og forstyrre den økologiske balansen. Fritidsbåter som ikke er godt beskyttet mot begroing vil være en effektiv transportør av disse fremmedartene og føre dem videre langs kysten, alt ettersom båten beveger seg fra havn til havn, f.eks i forbindelse med båtferie. En båt som er godt beskyttet mot begroing vil være mindre eksponert for å spre disse artene videre.

2. Er kobber nedbrytbart?

Kobber er et naturlig element og vil ikke brytes ned/forsvinne. Under bruk, vil vann trenge inn i det ytterste laget av malingsfilmen og kobberioner frigjøres. Det er disse som er biologisk aktive og hindrer algesporer og rurlarver å feste seg på skroget. I et tynt sjikt kalt ‘boundary layer’ vil konsentrasjonen av kobberionene være så høy at disse har en preventiv effekt på mikroskopiske organismer som prøver å feste seg. Så snart kobberionene forlater malingsfilmen omdannes de til andre typer forbindelser som ikke er farlige for andre organismer i vannet.

3. Medfører utvinning av kobber en miljøutfordring?

Jotun sine leverandører av kobberoksid bruker kun resirkulert kobber i produksjonen, hovedsakelig gamle strømledninger og vannrør, og er med det et godt eksempel på sirkulær økonomi (hvilket er miljømessig gunstig).

4. Har ko-biocider i bunnstoff en negativ innvirkning på det maritime miljøet?

Kobber er et bredspektret biocid, dvs at denne virker mot de fleste av de 4000 artene som kan feste seg på skroget, og kan dermed brukes alene i bunnstoff. Alger er imidlertid ganske tolerante overfor kobber, så i noen tilfeller benyttes ko-biocid, også kalt algicid.

Jotun bruker kun biocider som er nøye vurdert og godkjent av EU. Det er derfor p.t. ikke forventet noen miljøskade ved bruk av disse. Kobber har den beste miljøprofilen, og det er derfor det primært er kobber som brukes som biocid i bunnstoff.

5. Inneholder bunnstoff mikroplast?

Mikroplast er definert som syntetiske, vannuløslige, faste polymerer som er mindre enn 5 mm og deles i to typer: Primær mikroplast og Sekundær mikroplast.

Primær mikroplast er små plastkuler som bevisst er tilsatt et produkt. For eksempel hadde noen tannkremer dette for noen år siden for å gi en skrubbende effekt. Bunnstoff inneholder ikke slike partikler.

Sekundær mikroplast dannes ved slitasje av et produkt i bruk. Det som er spesielt med bunnstoff er at bindemidlene (polymerene) er designet for å brytes ned i sjøen. Mens mikropartikler fra enkelte plastposer bruker hundrevis av år på å brytes ned i sjøen, så forsvinner bunnstoff-bindemidlene raskt. Det er slik de aktive ingrediensene (ofte kobber-forbindelser) frigjøres og hindrer groe på overflaten.

Alle Jotuns bunnstoff til småbåter inneholder en blanding av syntetiske og naturlige bindemidler. De naturlige kalles kolofonium på norsk og er ekstrahert fra levende trær (kvae). Allikevel anbefaler vi sterkt å unngå malingssøl ved påføring og samle opp maling som skrapes av båten. I større marinaer kan det være forsvarlig å samle opp spylevann også.

6. Er fyllstoff i bunnstoff nedbrytbart?

Fyllstoff er ‘knust stein’ som kan bestå av ulike bergarter. Disse kommer fra gruvevirksomhet og er like lite nedbrytbare som vanlig sand.

7. Er spillvann fra spyling av båter på land miljøskadelig?

Normalt er ikke dette noe problem, men for store marinaer kan det medføre en lokal forurensning dersom løse malingsflak blir med spillvannet til sjøen. Dette bør derfor samles opp og tas hånd om på forsvarlig vis for å unngå punktutslipp. Studier i Sverige og Danmark har konkludert med et gjennomsnitt på 4-6 gram kobber fra hver båt som ble spylt, eller totalt ca 60 gram på 100 spylte båter.

8. Hva skal man som fritidsbåteier gjøre for å begrense miljøpåvirkningen ved bruk og vedlikehold av båten?

• Velg et effektivt bunnstoff som gir god beskyttelse mot groe, eller andre effektive måter å beskytte båten. Det aller viktigste er å unngå økte CO² utslipp som kan oppstå dersom skroget blir begrodd.
• Dekk marken og samle opp rester etter avskraping av bunnstoff.
• Lever inn malingsrester til gjenvinningsstasjon.
• Forhold deg til båtforeningen eller båthavnen sin avfallsplan for vedlikehold av båten og håndtering av farlig avfall.

Få flere gode tips til trygg og sikker håndtering av bunnstoff og båtpleieprodukter ved båtpussen på batmagasin.jotun.no.